Blog
Hallén-gården
|
|
Vi håper at det er noerettferdighet i denne verden og at ?systemet? til slutt tar affære.Hadde overformynderiet fungert ville Hallén-gården fremdeles vært iHallén-familiens eie. Undertegnede og resten av familien har ikke gittopp håpet!!. Avtalene vår far skrev under på da han som dement ?solgte?Hallén-gården og vår hytte til nåværende eier (som da satt som?rådgiver? for vår far) er så urimelige at ingen person ved sine fullefem ville underskrevet.
Vår far fikk aldri nyte godt av salget av Hallén-gården, nåværendeeier betalte ingenting for gården før fem år etter salget, da hadde vårfar vært død i én måned. Eiendommene er solgt for en brøkdel av det deer verdt. Kjøpet rettferdiggjøres av den nåværende eieren ved at hangår rundt og snakker nedsettende om Hallén-familien.
Vår far ble våren 2004 kastet ut av bygården av den nåværendeeieren, pappa bodde på Sofienberghjemmet de siste årene av sitt liv,han hadde ikke engang penger slik at en kunne kjøpe den stol han såsårt trengte - den koster 23.000. Når en vet at den nye eieren avHallén-gården blant annet har pantsatt gården for 25 millioner, erdette så tragisk som det kan få blitt.
Vi skrev også til overformynderiet at pappa trengte denne stolen forå heve sin livskvalitet, men fikk aldri svar. En rettsak motoverformynderiet fant sted den 2-6. juni 2008.
Med vennlig hilsen Lillian Leibnitz Hallén
Categories: None
Post a Comment
3 Comments
Det virker som ingen vet at min far Ulf Thorleif Hallén er dement og har bodd på Sofienberghjemmet siden juni 2004. Det som skjer med gården er ikke det min far ønsket og ikke det undertegnede Lillian Leibnitz Hallén ønsket skulle skje med gården.
Min far har vært dement i mange år, og ihvertfall ikke i stand til å ivareta sine forretninger/interesser siden år 2000. Hallén-gården har til min fars store glede stått på Byantikvarens gule sider som "Spesielt bevaringsverdig" siden 1992. Min far jobbet i alle år med å få bygården og butikkinteriøret fredet, byantikvaren hadde ikke gått igang med dette arbeidet enda da en trodde Ulf Hallén "satt og passet på".
Halléns barna ble holdt utenfor vedrørende det som hendte med bygården, dette fordi vår far ble meget vanskelig å ha med å gjøre grunnet sin sykdom og ble fortalt å holde ting hemmelig for oss.
I oktober 2003 fikk Ulf Thorleif Hallén endelig en diagnose, dette etter en hjerneoperasjon; "Frontotemporal degenerasjon med Lewy-legemer". Dette er en diagnose det er vanskelig å stille da personene som får denne demensformen virker orientert for tid og sted, men disse personer har som alle demente lett for å bli lurt.
Vår far var i alle år sterkt motstander av kjedebutikker, han ville aldri ønsket at Hennes & Mauritz skulle inn i hans lokaler - dette vil også være en katastrofe for bevaringen av interiøret.
Vennlig hilsen
Lillian Leibnitz Hallén
Min far har vært dement i mange år, og ihvertfall ikke i stand til å ivareta sine forretninger/interesser siden år 2000. Hallén-gården har til min fars store glede stått på Byantikvarens gule sider som "Spesielt bevaringsverdig" siden 1992. Min far jobbet i alle år med å få bygården og butikkinteriøret fredet, byantikvaren hadde ikke gått igang med dette arbeidet enda da en trodde Ulf Hallén "satt og passet på".
Halléns barna ble holdt utenfor vedrørende det som hendte med bygården, dette fordi vår far ble meget vanskelig å ha med å gjøre grunnet sin sykdom og ble fortalt å holde ting hemmelig for oss.
I oktober 2003 fikk Ulf Thorleif Hallén endelig en diagnose, dette etter en hjerneoperasjon; "Frontotemporal degenerasjon med Lewy-legemer". Dette er en diagnose det er vanskelig å stille da personene som får denne demensformen virker orientert for tid og sted, men disse personer har som alle demente lett for å bli lurt.
Vår far var i alle år sterkt motstander av kjedebutikker, han ville aldri ønsket at Hennes & Mauritz skulle inn i hans lokaler - dette vil også være en katastrofe for bevaringen av interiøret.
Vennlig hilsen
Lillian Leibnitz Hallén
Jeg vil så gjerne skrive et lite innlegg til, det fordi jeg er så utrolig glad
for at det er så mange som engasjerer seg i hva som skjer med Hallén-gården, pappa hadde vært veldig stolt!!.
Ønsker også å fortelle litt av historien fra vårt ståsted.
Pappa er nå helt "borte", det er godt at han ikke lenger har noen erindring om bygården, han som i alle år brukte millioner på oppussing av den hadde ikke overlevd å se gården slik den fremstår nå. Hadde en hatt følelser for gården hadde en ikke latt den stå og forfalle til den ser ut slik den gjør idag, det koster bl.a. bare litt såpe og vann å vaske bort grafitti fra vinduer og vegger.
Pappa har enda ikke fått betaling for gården og kommer aldri til å få nyte de 5. millionene han kanskje får - verdien er på over 25. millioner, selv som fredet. Pappa fikk en skattesmell på én million i 2003, grunnet salget av alle aksjene i sitt aksjeselskap hvor gården var en eiendel, den 1. juli 2007 er det meningen at han skal få ca. fem millioner til - fem år etter "salget".
Vi fikk først våren 2004 vite at gården ikke lenger var pappas, at han den 1. juli 2002 hadde fraskrevet seg gården mot at den først skulle betales fem(5) år senere, den 1. juli 2007, da er pappa 80 år. Vi fikk kjennskap til dette ved at en skiftet låsene på pappas butikk og han fikk utkastelsesvarsel fra bygården, gården som har vært i vår familie siden vår farfar kjøpte den i 1930. Utkastelsesvarselet gjaldt akkumulert, ubetalt husleie for bl.a. forretningslokalene, senere fikk vi vite at varelager og driftstilbehør allerede var "solgt" i desember 2002.
Byantikvaren og pappa har siden begynnelsen av 90-tallet vært i dialog vedrørende fredning av gården, at byantikvaren kom inn med et hastevedtak i juni 2004 var helt nødvendig og det pappa og byantikvaren hadde planlagt i "alle" år.
Det er bare tull at en kun kan bruke lokalene til moske etc., lest i Aftenposten, jeg har hatt masse telefoner fra personer som er interessert i lokalene slik de framstod da pappa drev butikken. Min søster og jeg har ingen viten om hvor store ødeleggelser det idag er inne i butikklokalene. Vi har hørt det er vannskader i butikken, skader som ikke er utbedret med en gang de oppstod slik at de er blitt verre enn de skulle vært.
Vi vet blant annet at kjelleren var tørr og nymalt våren 2003, malt av min sønn Mats Thorleif Hallén som nå er 23 år, han var sin bestefars øyesten.
Vi imøteser en fredning av Hallén-gårdens fasade og butikkens interiør, vi håper gården en dag vil fremstå slik den var da vår familie eide den.
Vår far ønsket aldri at gården skulle selges eller gå ut av familien, men da han fikk Frontotemporal-demens kunne han ikke lengre skjøtte sine forretninger og fikk inn en "rådgiver" som nå sitter med gården.
Vi ser det slik at Hallén-gården alltid kommer til å være vår uansett hvem som eier den, det var det pappa ønsket.
Slik er livet, det blir aldri slik en planlegger det. Skriv deres verdier over på barna deres, før dere er altfor gamle, med en klausull om at skulle dere en dag bli demente er det barna som skal disponere boet for dere. Selvfølgelig må det være restriksjoner i testamentet slik at barna først og fremst må sørge for at mor/far har det de trenger for å leve et godt og verdig liv, være seg i sitt eget hjem eller på pleiehjem.
Min søster og jeg har ingen rettslig interesse enda vi er særkullsbarn og eneste barn av vår far, vi må sitte og se på at vilt fremmede mennesker forvalter det lille som nå er igjen av vår fars verdier uten at en har noen opplysningsplikt ovenfor oss eller at vi har noe vi skulle ha sagt.
Det har vært vondt nok å gjennomleve vår fars sykdom, allerede fra begynnelsen av 90-tallet, med det den har ført med seg av stadig mer sviktende hukommelse, paranoid oppførsel, depressive tanker, merkelige uttalelser og latter der en vanligvis ikke ler etc. Vår far har alltid vært noe for seg selv, men vi som kjenner ham godt og elsker ham merket tidlig at noe var veldig galt.
Skulle trodd det var i alles interesse å gi vår far den oppreisning han fortjener. Etter et langt og arbeidsomt/strevsomt liv er det grusomt at pappa sitter og betaler for to hjelpeverger han ikke har råd til og har mistet sin fars og sitt livsverk uten at noen gjør noe med det.
Det verste ved det hele er at jeg, som hele tiden har prøvd å gjøre noe med situasjonen, blir bundet på hender og føtter slik at jeg ikke klarer å få inn den rettferdighet vi ønsker, og tiden går ...
Vennlig hilsen
Lillian Leibnitz Hallén
for at det er så mange som engasjerer seg i hva som skjer med Hallén-gården, pappa hadde vært veldig stolt!!.
Ønsker også å fortelle litt av historien fra vårt ståsted.
Pappa er nå helt "borte", det er godt at han ikke lenger har noen erindring om bygården, han som i alle år brukte millioner på oppussing av den hadde ikke overlevd å se gården slik den fremstår nå. Hadde en hatt følelser for gården hadde en ikke latt den stå og forfalle til den ser ut slik den gjør idag, det koster bl.a. bare litt såpe og vann å vaske bort grafitti fra vinduer og vegger.
Pappa har enda ikke fått betaling for gården og kommer aldri til å få nyte de 5. millionene han kanskje får - verdien er på over 25. millioner, selv som fredet. Pappa fikk en skattesmell på én million i 2003, grunnet salget av alle aksjene i sitt aksjeselskap hvor gården var en eiendel, den 1. juli 2007 er det meningen at han skal få ca. fem millioner til - fem år etter "salget".
Vi fikk først våren 2004 vite at gården ikke lenger var pappas, at han den 1. juli 2002 hadde fraskrevet seg gården mot at den først skulle betales fem(5) år senere, den 1. juli 2007, da er pappa 80 år. Vi fikk kjennskap til dette ved at en skiftet låsene på pappas butikk og han fikk utkastelsesvarsel fra bygården, gården som har vært i vår familie siden vår farfar kjøpte den i 1930. Utkastelsesvarselet gjaldt akkumulert, ubetalt husleie for bl.a. forretningslokalene, senere fikk vi vite at varelager og driftstilbehør allerede var "solgt" i desember 2002.
Byantikvaren og pappa har siden begynnelsen av 90-tallet vært i dialog vedrørende fredning av gården, at byantikvaren kom inn med et hastevedtak i juni 2004 var helt nødvendig og det pappa og byantikvaren hadde planlagt i "alle" år.
Det er bare tull at en kun kan bruke lokalene til moske etc., lest i Aftenposten, jeg har hatt masse telefoner fra personer som er interessert i lokalene slik de framstod da pappa drev butikken. Min søster og jeg har ingen viten om hvor store ødeleggelser det idag er inne i butikklokalene. Vi har hørt det er vannskader i butikken, skader som ikke er utbedret med en gang de oppstod slik at de er blitt verre enn de skulle vært.
Vi vet blant annet at kjelleren var tørr og nymalt våren 2003, malt av min sønn Mats Thorleif Hallén som nå er 23 år, han var sin bestefars øyesten.
Vi imøteser en fredning av Hallén-gårdens fasade og butikkens interiør, vi håper gården en dag vil fremstå slik den var da vår familie eide den.
Vår far ønsket aldri at gården skulle selges eller gå ut av familien, men da han fikk Frontotemporal-demens kunne han ikke lengre skjøtte sine forretninger og fikk inn en "rådgiver" som nå sitter med gården.
Vi ser det slik at Hallén-gården alltid kommer til å være vår uansett hvem som eier den, det var det pappa ønsket.
Slik er livet, det blir aldri slik en planlegger det. Skriv deres verdier over på barna deres, før dere er altfor gamle, med en klausull om at skulle dere en dag bli demente er det barna som skal disponere boet for dere. Selvfølgelig må det være restriksjoner i testamentet slik at barna først og fremst må sørge for at mor/far har det de trenger for å leve et godt og verdig liv, være seg i sitt eget hjem eller på pleiehjem.
Min søster og jeg har ingen rettslig interesse enda vi er særkullsbarn og eneste barn av vår far, vi må sitte og se på at vilt fremmede mennesker forvalter det lille som nå er igjen av vår fars verdier uten at en har noen opplysningsplikt ovenfor oss eller at vi har noe vi skulle ha sagt.
Det har vært vondt nok å gjennomleve vår fars sykdom, allerede fra begynnelsen av 90-tallet, med det den har ført med seg av stadig mer sviktende hukommelse, paranoid oppførsel, depressive tanker, merkelige uttalelser og latter der en vanligvis ikke ler etc. Vår far har alltid vært noe for seg selv, men vi som kjenner ham godt og elsker ham merket tidlig at noe var veldig galt.
Skulle trodd det var i alles interesse å gi vår far den oppreisning han fortjener. Etter et langt og arbeidsomt/strevsomt liv er det grusomt at pappa sitter og betaler for to hjelpeverger han ikke har råd til og har mistet sin fars og sitt livsverk uten at noen gjør noe med det.
Det verste ved det hele er at jeg, som hele tiden har prøvd å gjøre noe med situasjonen, blir bundet på hender og føtter slik at jeg ikke klarer å få inn den rettferdighet vi ønsker, og tiden går ...
Vennlig hilsen
Lillian Leibnitz Hallén
Dette er bare trist!!. ?Gårdeieren? spekulerer i forfall fordi han ikke ønsker en fredning av forretningslokalene, han ønsker å leie ut til H&M. Vår far, Ulf Thorleif Hallén ønsket alltid at denne fredningen skulle bli en realitet, han hadde vært i dialog med Byantikvaren i mange år. NB: Thv. Meyersgt. 59 har stått på Byantikvarens Gule sider som ?SPESIELT? bevaringsverdig siden 1992 - dette visste den nåværende ?gårdeieren?. La meg få presisere: det som skjer med Thv. Meyersgt. 59 har ingenting med familien Hallèn å gjøre, bygården skulle fremdeles vært i familien - da ville gården ikke sett ut som den gjør idag. Vi er utrolig glade for alle som engasjerer seg i Hallén-gården og håper Politi/Påtalemyndigheter snart tar skikkelig tak i det som skjer. Med vennlig hilsen Lillian Leibnitz Hallén
Categories
Follow me on Twitter
Recent Photos
Recent Blog Entries
Share on Facebook
Skype Button with Status
Recent Videos
-
14 Views - 0 Comments
-
21 Views - 0 Comments
Get a Free Website at Webs.com!
